Apotek og store bølger

Dere trenger noen medisiner, sa legen.

Men vi hoster bare litt, tenkte jeg.

Kjøp dette i dag, sa legen og ga oss tre resepter. Og viktig: hold dere unna trekk, vær fosiktig med vinden, pass på temperaturforandringer og fuktigheten fra havet!

Jada, sa vi.

To timere senere dro jeg og A ned til havet for å ta bilder av solnedgangen. Vi var ikke alene. Mennesker gikk tur over det forrevne landskapet eller hadde satt seg med campingstol for å beundre vannmassene.

Vi ville nærmere. Vi gikk helt ut på kanten, hvor de store bølgene dundret inn mot klippene.  A tok bilder med refleksjoner i en vanndam og med skyggen av meg mot bølgespruten. Jeg så en klippe stikke opp i vannet og gikk langt ut på kanten og ventet og ventet til sola hvilte akkurat på toppen av den.

Sekundet etter ble jeg dynket av bølgen til venstre. Whui! jublet A. For en bølge!

Vi ruslet bortover kanten mens bølgene raste og sola gikk fort ned og ble borte. Jeg var gjennomvåt og hadde gåsehud av kulde for første gang på flere måneder, men bildene ble bra og A var så fornøyd at han hoppet hele veien hjem. Jeg kommer ALDRI til å bli lei av å ta bilder av solnedgangen, ropte han halvt til meg, halvt generelt ut i lufta.

Etter en lang dusj tok jeg på meg min minst elegant djellaba

og dro til det apoteket i nabolaget med best anmeldelser på google — og det skuffet ikke.

Kan ikke huske å ha vært i et apotek her nede med så godt utvalg, døgnåpent var det og, og innehaveren var hyggelig og kunnskapsrik. Han påpekte at det ikke var nødvendig med resept for å få astmamedisin, og det er jo en god ting å vite (har ikke tall på hvor mange ganger og i hvor mange land jeg har stresset med å få tak i resept mens brystet har pepet og snurpet seg mer og mer sammen).

Salam alyekum, sa en stemme bak meg. Aleykum salam, svarte jeg og snudde meg og så hun ble litt paff, mine blå øyne stod ikke i stil med djellabaen og hun klarte ikke helt å plassere meg… Så betalte jeg og håpet det var barraka — tilstrekkelig. Inshallah, smilte innehaveren.

Vel hjemme telte jeg over fangsten.

 

Alt fordi vi hostet litt.

Vi får håpe vi er friske i morgen. Inshallah. Men bølgene holder vi oss uansett ikke unna.